Flere måter å måle holdbarhet

Holdbarhet kan måles på ulike måter. Noen måltall tar bare hensyn til hvor lenge kua er i besetningen (levetid eller produktiv levetid). Andre måltall, slik som livstidsproduksjon, inkluderer også en ytelseskomponent. ICAR (internasjonal organisasjon som utarbeider retningslinjer for registrering og evaluering av produksjonsdata for storfe) har definert fem kriterier for holdbarhet, som er vist i tabell 1.

Hver av disse definisjonene har ulik betydning og definerer ulike komponenter som inngår i vurderingen av holdbarhet. For å gjøre sammenligninger over land, er det viktig at vi definerer egenskapene på samme måte.

Utvikling over tid

Utrangeringsopplysningene i Kukontrollen gir viktig informasjon både om alder på dyr ved utrangering og om årsak. Vi ser at de varierer over tid, noe som både kan forklares og tolkes ut fra markedsmessige og politiske forhold (markedsdekning av mjølk og kjøtt, kvoter og forholdstall), miljømessige forhold (areal og fôrtilgang) og kvaliteten på dyrematerialet.

Gjennomsnittlig alder og gjennomsnittlig antall kalvinger ved utrangering har hatt en moderat økning de siste 20 årene, med henholdsvis 82 dager og 0,15 kalvinger (figur 1). Ser vi bort fra 2018/2019 og 2024/2025 har denne økningen vært ganske lineær over tid. Unntaket i 2018/2019 var nok et resultat av tørkesommer og dårlige avlinger, og med det større utslakting. Økningen i 2024/2025 viser effekten av muligheten som nå er gitt for å øke produksjonen utover fastsatt kvote. Dette viser at politiske, økonomiske og klimatiske rammebetingelser er viktige drivere for levetid på norske mjølkekyr. Liten forskjell i livdyrpris og slaktepris fører sannsynligvis også til høy utskifting av produksjonsdyr.

Figur 2 viser gjennomsnittlig livstidsproduksjon per ku ved utrangering i den samme tidsperioden. Denne har økt fra 15,3 tonn i 2005 til 20,5 tonn i 2025. Ser vi den i sammenheng med figur 1 er årsaken til økt livstidsproduksjon i størst grad høyere ytelse og i mindre grad lengre levetid.

30 prosent «Andre årsaker»

Registrerte utrangeringsårsaker gir oss en indikasjon på hvorfor kyr blir utrangert. Figur 3 viser hvilke årsaker som har blitt oppgitt ved utrangering av dyr til slakt, og utviklingen av disse de siste 10 år. Det største feltet er ‘Andre årsaker’ som utgjør bortimot 30 prosent av alle utrangeringene, og disse er det ikke mulig å tolke hva inneholder. Det er vanskelig å se at det finnes årsaker som ikke dekkes av alternativene som i dag er tilgjengelig å velge blant, så oppfordrer til mindre bruk av denne årsaken . Det nest største feltet er fruktbarhet, og frekvensen på denne årsaken har vært svakt økende de siste årene. Ytelse, jureksteriør og jurhelse utgjør til sammen omkring 30 prosent av utrangeringene, og de er relativt jamstore. Tendensen er at frekvensen av jurhelse som årsak er redusert, mens frekvensen for jureksteriør og aller mest for ytelse har økt i samme periode. Det kan nevnes at i samme periode har årsytelsen per årsku økt med 700-800 kg.

Frivillig og ufrivillig utrangering

Årsakene som kan oppgis ved utrangering har ulik natur. Noen tilstander er slik at bonden ikke har noe valg om å beholde dyret, som typisk kan være ulykker, kalvingsvansker, lynne og en del helseårsaker. Det refererer vi til som ufrivillig utrangering. Det kan også være tilfelle for bein/klauver, utmjølking, jureksteriør og fruktbarhet, men ofte har disse en større grad av frivillighet i seg. Ytelse er sannsynligvis den årsaken som har størst grad av valgfrihet i seg. Figur 3 viser at det generelt har vært en stabil, med tendens til svak reduksjon i de ufrivillige årsakene de siste 10 årene, som betyr at muligheten for å utrangere for egenskaper som ytelse, har vært svakt økende. Det er viktig å ha fokus på alle tiltak som kan bidra til å redusere den ufrivillige utrangeringen, slik at det blir rom for å sette krav til produksjonsegenskaper.

Tidspunkt for utrangering

Utrangering tidlig i mjølkekua sitt liv er uønska. Tall fra Kukontrollen viser at bortimot 30 prosent av kyrne som slaktes, er i første laktasjon. Både ut fra økonomi, dyrevelferd og klima, er det et ønske om at kua skal produsere gjennom flere laktasjoner.

Figur 4 viser livstidsproduksjonen til kua ved ulike utrangeringsårsaker. ‘Lynne’ er klart den egenskapen som forårsaker tidligst utrangering, og bekrefter ufrivilligheten på denne egenskapen. Den blir etterfulgt av ytelse og utmjølking. Tungmjølka dyr er ei ulempe spesielt i robotfjøs og har nok derfor en grad av ufrivillighet i seg. Det at en så stor andel av dyra utrangeres tidlig i livet på grunn av ytelse kan ha ulike årsaker:

1. Med lite ufrivillig utrangering og god fruktbarhet, er det et overskudd av 1. kalvere i besetningen, og bonden velger å slakte de dyrene som har lavest ytelse. Hvis dette er situasjonen, bør det vurderes en strategi med bruk av REDX i kombinasjon med bruksdyrkrysning, for å øke både livstidsproduksjonen og lønnsomheten på garden.

2. Førstekalvere har en så lav ytelse at de ikke anses som lønnsomme i produksjonen. Ut fra årsstatistikkene i Kukontrollen ser vi at økningen i laktasjonsavdråtten er betydelig større fra 2. kalving og oppover, enn de er for 1. kalvere. Spørsmålet blir da hva som skal til for å øke produksjonen i første laktasjon. Godt kvigeoppdrett og riktig hold og størrelse ved innkalving er viktig for at dyrene skal få vist hva de er gode for, spesielt i 1. laktasjonen. Dette kan du kan lese mer om i Tine sin kvigebrosjyre. Årsstatistikken i Kukontrollen viser at det er stor forskjell mellom produsenter i hva de oppnår i ytelse på 1. laktasjonsdyr.

Dårlige bein/klauv, helse og jureksteriør er de årsakene som opptrer seinere i kua sitt liv, og da kua i gjennomsnitt har produsert 2-3 ganger mer mjølk enn for de tidligste utrangeringsårsakene.

Viktige tiltak

Denne artikkelserien vil konsentrere seg om viktige tiltak nettopp for å øke levetid og livstidsproduksjon til kua ved:

• å redusere den ufrivillige utrangeringen

• å sikre oppdrettsstrategier for å ‘lage’ gode mjølkekyr

• en gjennomtenkt strategi på bruk av REDX og bruksdyrkrysning.